Hulder

Huldra er i norsk folketradisjon et overnaturlig kvinnelig vesen. Huldreforestillinger er seterområder og skogstrakter på Østlandet. Det finnes også oppover i Nord-Norge og langs kysten.

Ei hulder er et vakkert kvinnemenneske. Hun er kjent for å lokke mannfolk inn i skogen, og gifter seg ofte med mennesker. Huldrefolk hører særlig til setertradisjonen Hun har hale akkurat som ei ku, og et langt vakkert hår. Hun har sin egen ku flokk. Dyrene hennes er ikke plaget av sykdom eller skader(altså prakt eksempler av arten) Den som går hen og forelsker seg i en hulder, selv en kort stund, risikerer å bli forfulgt av henne en god stund etter. Å avvise et friere kan være nok til å få en livsvarig forbannelse.

kilde 1 kilde 2 kilde 3

Nynorsk; oversette en svensk sangtekst til nynorsk

"Lar du ho komme nærmare"

Eg ville møtes eit sted nede på djupet

Eg har vore der før og eg er ikkje redd

Og dine augne ja de endrar farge i ljoset

Men de kan sjå no eg er budd

Lar du henna komme nærmare

Var ho vakrare enn meg?

Ja, det finnes dagar som eg tenker meir på ho enn deg

Eg går med deg men haltar etter eg orkar ikkje å springe meir

Forsøke å vise deg med blikket men det er ikkje meg du ser

Den her plassen er nokon annan sin og eg må finne ut

Korleis skal man elske nokon som har elska nokon før  

Eg minnes så godt korleis ho blei presentert

Men det var eg som let ho komma in

Eg har forsøkt å gi deg hele skulda

Men innerst inne vet eg at den er min

Vi står på gata bryter meiningar i mørket

Utanfor stadens finaste hotell

Dine hender ja dei ber meg sova over

Som eit sett å seie «takk for i kveld»

Lat du henne komma narmre

Halvdan Sivertsen – Sommerfuggel i Vinterland

Halvdan Sivertsen er en norsk visesanger og låtskriver. Han har vunnet 6 spellemannspriser, to av dem sammen med gitarkameratene. Gitarkameratene er en norsk gruppe bestående av 4 visesangere(Jan Eggum, Lillebjørn Nilsen, Øystein sunde og Halvdan Sivertsen).  Sivertsen har opptred som gjest i flere TV-programmer, både barnet-tv og musikkprogrammer.

Når jeg hører sangen, «Sommerfuggel i Vinterland», så hører jeg en sang om en mor som har mistet sin mann og en unge som har mistet sin far, og som flykter til et nytt land i nord. Jeg hører også en historie om krig og uroligheter i sørlige land og familier som blir revet fra hverandre. Om flyktninger som kommer til et nytt land i håp om å få en ny start og å bli tatt godt i mot, slik at de kan skape nye gode minner.

De voksnes fest!

Hva var det som foregikk
på de voksnes fest?

For timer siden var du sendt
inn i søvnen,
forsvarlig innpakket
i dyne, godnattkyss og aftenbønn,
og de trodde du sov.
(barn sover så lett!)
Men du lå med øyne
som morild i mørket;
du lå med ører,
som konkylier;
du lå med en våkenhet, stillere en søvn
og lyttet...

Fra stuen nedenunder
steg det latter opp
som bobler fra et havdyp,
steg og brast
mot ditt vannspeil av lysvåken taushet
Fra dypet der nede
klinket og sang det,
surret det gåtefullt
likesom fra kvernen
som maler på havsens bunn!

Hva var de voksnes fest?
Hva var det for et fjernt og forbudt konkyliedyp av et eventyr
som alltid begynte å tone
efter leggetid for barn?

Det måtter være de stores
havmørke, hemmelighet,
selve den
som gjorde dem til voksne:
Veldige vesner
med allvitende øyne
og havfruesmil...

Der lå du
i barnets forsmedelige fangedrakt,
buksebjørnen.
(Du skal sove nu! Sove!)
Det drømte i morilden:
"Når blir jeg stor?
Når får jeg vite det?"
Og det svarte en dønning av sort, vill sort:
"Å det er lenge til!
Lenge til! lenge Til!"

Din fangetid er endt.
Du er selv kommet ned i stuen,
og ingen dikterer deg lenger din leggetid.
Nu klinger din egen stemme i selskapet
("skål, mine venner!")
opp mot et lyttende barneværelse.
Nu vet du hva som skjer
på de voksnes fest.
Nu vet du at havets hemmelige verden
ikke er vunnet, men tapt.

Det var ikke de der nede som levet
i det du hørte fra dypet dengang.
i deg var festen, konkylien og havfruen,
og i deg var kvernen
som maler på havsens bunn!

Andre Bjerke var en dikter som levde fra 1918-1985. Men han skrev ikke bare dikt, han skrev også kriminallitteratur, sakprosa, noveller, essay, hørespill og barnebøker. Så Bjerke skrev veldig mye forskjellig. Bjerke debuterte i 1940 med diktsamlingen «syngende jord».  Dette diktet «de voksnes fest», er hentet fra diktsamlingen «den hemmelige sommer» og kom ut i 1951. Det er spesielt et tema som gjenspeiler seg i diktingen til Bjerke, og det er hans evige lengsel etter barndommen.

Diktet er ganske tradisjonelt, men ikke fullstendig, på grunn av at det bryter litt med den tradisjonelle måten å dikte på. Diktet mangler de faste strofer som et tradisjonelt dikt vanligvis har.
Temaet i diktet er ganske sentrallyrisk, det handler om det å vokse opp, grensesprengning og grensesetting. Bjerke bruker havet som metafor for diktet sitt. «fra stuen nedenunder steg det latter opp som bobler fra et havdyp, steg og brast mot ditt vannspeil av lysvåken taushet». Her bruker han havdypets mysterium som en metafor.  At lydene fra stuen, er som bobler fra havdypet. Og havdypet har jo alltid fasinert oss mennesker.

Fordypningsoppgave 3IDA Christopher Wolf

Navn:

Christopher Wolf

Tema:

Temaet er adaptasjon fra bok til film.

Problemstilling:

Ved adaptasjon fra film til bok, endres/fjernes noe av innholdet i historien, hvor mye og hvorfor?

Hva jeg har gjort:

Først leste jeg krim romanen «menn som hater kvinner» av Stieg Larson. Denne boken syntes jeg var spennende, og da jeg fikk vite at vi skulle ha særevne og kunne blant annet ha om adaptasjon følte jeg for å bruke boken til Stieg Larson og filmen «menn som hater kvinner». Filmen så jeg over nettet. Mens jeg så filmen, skrev jeg en del notater. Jeg bet meg spesielt merke i hvor mye det var de hadde endret innholdet. For meg som hadde fått et godt forhold til boken, ble ikke filmen så veldig godt mottatt. Men ble overasket igjen over gode skuespiller prestasjoner. Skuespillerne hadde en veldig tro personlighet i forhold til personene i boken. Begynte etter hvert å lage et oppsett for framføringen, og lengere kom jeg ikke før jeg plutselig fikk beskjed om å framføre. Dette var vell mest min egen skyld, da jeg ikke hadde holdt meg oppdatert via blogg og fronter.

Den første framføringen gikk derfor ganske så dårlig. Snakket med læreren i ettertid og fikk arrangert ny tid for framføring. Der etter brukte jeg deler av julen til å gjøre ferdig manuset mitt.

Plan for tiden framover:

Gjøre ferdig PowerPoint lære meg manuset og framføre

Problemer under veis:

Ingen andre enn at jeg ikke fulgte med på framføringsrekkefølgen, noe som førte til en ikke så bra framføring