Christoffer WOppgave A) Analyse av den sammensatte teksten ”Vår beste dag”
Analyse av den sammensatte teksten ”Vår beste dag”
”Vår beste dag” er skrevet av Eirik Bye (1926 – 2004). I 2003 gav han ut sitt siste album, Støv og stjerner, ett år før han døde. Eirik Bye framførte sangene på dette albumet selv. ”Vår beste dag er den første sangen på albumet. Eirik Bye var en folkekjær TV-personlighet, visesanger og poet.
Jeg har sett en film hvor ”Vår beste dag” blir sunget av Eirik Bye. Filmen skaper en stemning som illustrerer innholdet i teksten. Jeg har også lest teksten.
Ved første gjennomlesning fikk jeg et inntrykk av glede og håp. Hvis man innstiller seg på at det skal gå bra, til tross for at livet kan være tungt, går det gjerne slik.
Teksten består av tre vers og hvert vers representerer hver sin tid på dagen. Det første verset tar for seg morgenen, det andre verset dagen og det siste verset representerer kvelden. Sangen hinter også til en mer lysere tid, som sommer og vår. Dette gir innholdet i teksten en mer positiv stemning.
I det første verset synger Bye om morgengry og om solen som løfter sin trompet mot munnen. Her våkner naturen til liv, og alt det gamle framstår som nytt. Stien som vi gikk i går er utrådd mark. Dagen som nettopp har våknet gir løfter om nye muligheter.
”Kom og lytt til lyset når det gryr av dag. ..”
”… Lytt til hvite sommerfuglers vingeslag…”
”… Stien som vi gikk i går er like ny…”
”…Hemmelig som ved vårt første morgengry;…”
I vers nummer to synger Erik Bye om de løfterike tonene i et fiskevak, maneten som stemmer sine strenger og fjorden som fortsatt er like ny og blå og blank. Han synger også at vi skal lytte til dypet mens vi ror mot dagen og man skal ha et fritt blikk og være rank i ryggen.
”…Kom og lytt til dypet når vi ror mot dag…”
”…Hør, maneten stemmer sine strenger…”
”…Fjorden vår er like ny og blå og blank…”
I det tredje og siste verset synger han om natten som nynner over fjerne åser og månen som rer like ny og som skinner over tun og tak. Månen holder tyst om det som kommer til å hende i morgen. Natten som nettopp har lagt seg over verden gir en ro og samtidig forhåpninger får neste dag. Den minner os også om hva dagen har lært oss, og hva den har skjenket oss av gleder.
”…Kjære lytt til mørke når vår dag er gått…”
”…Natten nynner over fjerne åser….”
”…Mangt har dagen skjenket oss av stort og smått…”
”…Månen over tun og tak er like ny…”
”…Men tier stille om vårt neste morgengry…”
Filmen som blir vist, varer i 3 minutter og 8 sekunder. Den gjenspeiler og forsterker innholdet i sangen. Filmen viser mennesker i alle fasonger og hudfarger, og i alle aldre. Den viser også naturen i all sin prakt, og da alt fra skogens indre til fisketjern til fjellandskap. Filmen er også en forsterker til den positive stemningen i sangen, dette gjennom at filmen viser glade og fornøyde mennesker og den fine naturen. Filmen har også en gradvis overgang fra morgen til dag til kveld, og slutter med en fullmåne som blir dekket for av mørke skyer.
Budskapet i den sammensatte teksten vil jeg si at er: om man er innstilt på at det skal gå bra, selv om livet er tungt til tider, så gjør det som oftest det. Dette forteller Eirk Bye igjennom teksten sin, og han ender de to første versene med : ”… Mangt skal vi møte – og mangt skal vi mestre. Dagen i dag – den kan bli vår beste dag...” Han synger at dagen i dag kan bli vår beste dag, og at man kommer til å lære mye og møte mange utfordringer. Om ein er innstilt på at det beste kommer til å skje, uansett hvor tøffe eller vanskelige oppgavene man møter er, så kan man faktisk klare dem slik at man kan gjøre både dagen i dag, og alle andre dager til den beste dagen.
Oppgave B) Finn en sammensatt tekst der verbalteksten og bildet ”avløser” hverandre
Når verbalteksten og bildet ”avløser” hverandre, så sier verbalteksten noe nytt og mer/annet enn du kan se på bildet. Dette er mer vanlig i fiksjonstekster enn i informative fagtekster. I for eksempel en spillefilm så venter vi oss at personen skal si noe mer enn det vi kan se av filmbildene. Prateboblene i en tegneserie bør på samme måte bidra med noe helt nytt i forhold til det som tegningene forteller oss. Hvis ikke blir lesingen uspennende og forutsigbar.
Under er et eksempel på en sammensatt tekst der verbalteksten og bildet ”avløser” hverandre.
mandag 20. september 2010
Tolkning av ”Liket” Innlevering 21. September 2010
”Liket” er skrevet av forfattaren Tor Jonsson. Novella er henta frå diktsamlinga ”Nessler” som blei utgitt i 1949.
Handlinga blir fortalt gjennom forfattaren sine auge og historia fortel om ein gut som heiter Arne. Novella handlar om korleis ei bygd greier å drive Arne til sjølvmord. Arne er ven med forteljaren, men forteljaren trekker seg nokon gangar unna av redsel for sjølv å bli mobba, slik Arne blir. Arne tek til slutt sitt eige liv og historia vidare fortel kva forfattaren gjer etter dette. Han skriv eit innlegg i avisa og fortel kvifor Arne tok sitt eiga liv. Han klarar ikkje å leve med feigskapen, sjølv om han veit at dei andre i bygda vil reagere.
Jonsson vekslar mellom notid og fortid i komposisjonen. Innleiinga er skrive i notid og teksten fortsetter så vekslande mellom nåtid og fortid. Det gir lesaren meir innleving i historia og gjer den meir truverdig.
Forteljarstemma er personlig og levande. Synsvinkelen er 1.person og understrekar forholdet forfattaren har til Arne og bygda. Skildringa er subjektiv og personar skildras gjennom korleis dei ser ut og kva dei har på seg.
Spenningskurven er bratt og høgdepunktet kan ein si er når lesaren får vite at Arne tek sitt eiga liv. Dette får vi vite tidleg, allereie i innleiinga. Deretter flater spenninga ut og fallar gradvis mot slutten. At høgdepunktet kommer så tidleg gjer at forfattaren får lesaren meir interessert i bakgrunnen for kvifor det hendte. Altså trur eg forfattaren har gjort dette bevisst.
Miljøet i novella er representert ved bygdefolket. Historia har ikkje noko beskriving av det kringliggande, men dei personlege og sosiale forholda blir skildra. Forholdet mellom Arne og forfattaren, og forholdet mellom Arne og bygdefolket blir skildra. Bygdefolket blir skildra som eit einsarta gruppe kor alle meiner det same, og alle synes at Arne er ein tosk og tulling i grenda.
Ordval er eit viktig verkemiddel i teksten. Språket er skildrande og forfattaren bruker mye bilete. Det er mange innslag av besjeling:
”… grenda vakna til mordargjerning…”
”…nakkehåret måla kragen svartare for kvar dag…”
”…raude tunger skaut rygg bak svarte tenner…”
Det er og fleire eksemplar på bruk av metaforar i teksten. Det gjer at forfattaren greier å beskrive grundig med få ord:
”…liksom ein kald vindgufs mellom oss…”
”…tankane mine var som knyttnevar år etter år…”
”…gul og blodut av utbrent liv, bleik av unemnande undergangssorger..”
”…brennande beiske som min eigen ungdom…”
Temaet i teksten er mobbing og korleis ei gruppe kan påverke eit individ til å gå så langt at han tek sitt eige liv. Forfattaren er den personen som prøver å bryte med det dei andre i bygda gjer og seier mot ein som er annleis. Historia viser kor vanskelig det er å gå imot fleirtalet si væremåte og meiningar. Historia viser korleis det å være annleis ikkje aksepteras. Temaet er like aktuelt i dag som da Jonsson skrev det for snart 60 år sida. I stede for å være nysgjerrig og open for nye og ukjente ting angriper vi det som om det var farleg. Jonsson skriv som ei oppsummering i siste avsnitt i novella: ”Det er alle desse redde, innestengde menneske, som knuser kvarandre og jagar kvarandre inn i ei innestengt verd. Liket – det er alle som dagleg døyr og drep i ei verd der lykka er nær og berrsynt og livsens evangelium kan formas med to ord: Ver uredd. -”
Jeg heter Christopher Wolf og dette er min første blogg. Jeg har laget den i forbindelse med norskfaget på skolen.
Litt om meg: Jeg bor i Trondheim og går idrettsfag på Heimdal VGS. Jeg driver aktivt med svømming i fritiden min. Mine interesser er nettopp; svømming og jeg liker å være sammen med venner. Jeg bruker også en god del av fritiden min til skolearbeid.
Jeg liker å høre på musikk, og da spesielt rapp. Jeg liker blandt annet Eminem, Lill Wayne, Flo Rida og David Guetta. Ynglingssangene mine er: "Drop the World", "Club Can't Handel Me", "Not afraid" og "beautiful".
